Velg dine ord med omhu

Hvilke begreper vi bruker er med på avgjøre hvordan vi oppfatter ulike situasjoner, og hvordan vi selv oppfattes av andre.

Begreper kan være inkluderende eller ekskluderende, og samme begrep kan ekskludere og inkluderer ulike grupper på samme tid.

Stammespråk
Stammespråk er inkluderende innad i en gruppe. Når vi bruker begreper som bare de som er en del av gruppen kan forstå, skaper det en «vi-følelse» der vi som forstår begrepene er innenfor, og de andre er utenfor. Det blir en forsterket «vi»- og «de andre»-opplevelse. Et eksempel er ungdommers bruk av slang. Alle generasjoner har sine slang-begreper som brukes av de unge og som vi andre ofte ikke har hørt, ikke forstår og definitivt ikke bruker. Både sosiolekter og dialekter kan ha samme virkning. Ved å bruke typiske begreper i en samtale forsterker vi opplevelsen av at «vi hører sammen», vi kan og vet mye av det samme og har et fellesskap som «de andre» ikke er en del av.

Fagbegreper er et annet stammespråk. Enten du er rørlegger, lege, finansanalytiker, revisor eller lærer er det mange begreper på din arbeidsplass som dere bruker og forstår, men som vil være vanskelig for andre yrkesgrupper å henge med på.

Spesielt gjelder dette bruk av forkortelser. Mange begreper vi bruker i hverdagen er forkortelser for lengre beskrivelser eller navn. Å ha kunnskap og forståelse for disse forkortelsene viser tydelig om du er «innenfor» eller ikke. På skolen snakker man eksempelvis om IUP (individuell utviklingsplan) og IOP (individuell opplæringsplan), i IT-bransjen snakker man om en enorm mengde bokstavforkortelser, et par eksempler er O365 (Office 365, skyversjonen av Officepakken) og SaaS (Software as a Service).

Stammespråk gjør hverdagen enklere, vi behøver ikke forklare så mye, vi kan snakke og skrive kortere og vi får en følelse av at vi bokstavelig talt snakker samme språk og dermed hører sammen.

Hvem er mottaker?
Men hva skjer hvis du ukritisk bruker stammespråket utenfor stammen? Hvis du sitter på puben med venner og snakker om IUP eller O365 kan du blir møtt med flakkende blikk, og kanskje noen lurer på hva du egentlig har drukket i løpet av kvelden. I denne sammenhengen ville du endt opp med å være den som er utenfor, og du hadde raskt hentet deg inn.

  «Dersom du skal skrive en tekst til din nettside, til et tilbud eller en tjenestebeskrivelse så er mottakeren din en som er utenfor kjernestammen».

Da er det verre dersom vi uforvarende benytter stammespråket i våre skriftlige tekster. Dersom du skal skrive en tekst til din nettside, til et tilbud eller en tjenestebeskrivelse så er mottakeren din en som er utenfor kjernestammen. Du kan dermed ikke være sikker på om leseren forstår ditt stammespråk. Og for alt du vet kan leseren sitte med de samme flakkende blikkene som dine venner på puben. Men du ser det ikke, og du kan ikke hente deg inn og forklare hva IUP eller SaaS er. Toget har gått, fuglen fløyet og løpet kjørt…

Noe annet som er viktig å huske er at tekster må ha indre koherens hvis den skal ha verdi, og at tekstreferenter må introduseres i teksten i ubestemt form. Deretter kan du gjerne bruke anaforiske referanser.

Jeg antar at mange av dere nettopp opplevede en liten «hump i veien». Indre koherens (sammenheng), tekstreferenter (en innholdsmessig størrelse; eks. to fiskere eller ran av en bank) og anaforisk referanse (et språklig uttrykk som viser tilbake til noe kjent i teksten; de to mennene (fiskerne), utbyttet (av ranet)) inngår ikke i hverdagsvokabularet til de fleste av oss. Dette er ikke inkluderende bruk av stammespråk om tekst. Når vi skriver tekster på denne måten skyver vi leseren fra oss.    

Våg å gjøre det enkelt
Din potensielle kunde klikker seg raskt videre til neste tekst for å se om andre, dine konkurrenter(?), har enklere og bedre tekster som forklarer hva de kan bidra med for å gjøre kundens hverdag enklere.

Det er en utbredt misforståelse at fagfolk må finne igjen sine egne fagbegreper i tekster for å treffes av budskapet. Har du selv noen gang reagert på at tekster omkring ditt fag er for enkle? Har du vært inne på nettsider, lest tilbud eller beskrivelser av fagområder der du har tenkt «dette var da forferdelig enkelt forklart, la meg finne noen som virker mer seriøse»? Dersom en tekst er godt skrevet, og innholdet er godt og enkelt forklart, så vil vi ta inn budskapet og ikke reflektere mer over det. Det er når vi møter begreper vi ikke forstår at vi opplever «humper i veien». Da må vi stoppe, vi kommer ut av rytme, og vi kan føle oss dumme. Vi opplever at vi ikke er blant de «innviede» som kan begrepet, dermed er teksten ikke tilgjengelig for oss.

Einstein sa: «If you can’t explain it simply, you don’t understand it well enough”. Det er med andre ord din oppgave som fagperson å forklare innholdet i din tekst på en slik måte at din leser kan forstå det. Det er på ingen måte leserens oppgave å skaffe seg nok kunnskap til å forstå din tekst. Dessverre er det mange lærebokforfattere som har mye å hente her. Det er lettere å lære noe dersom du får det forklart det på en tydelig og konsis måte.  

 Einstein sa: «If you can’t explain it simply, you don’t understand it well enough”.

 Dersom du virkelig ønsker å nå ut med ditt budskap må du ta deg bryet med å skrive teksten din slik at din mottaker forstår den. Velg enkle begreper, skriv korte setninger og gjør ditt budskap tydelig. Ofte ønsker vi å få med alle fakta, muligheter og forbehold i all informasjonen vi sender ut. Men er det strengt tatt nødvendig? De som er virkelig interessert vil sette seg mer inn i temaet, de klikker seg lenger inn på nettsiden din, eller du får snakke med dem i et møte. Her kan den dypere informasjonen komme.

Den overordnede, innledende teksten om temaet skal si kort hva du snakker om, hva det kan brukes til, eller hvilken nytte dette har for din leser.

 Kort oppsummering:

 ·       Bruk enkle begreper

 ·       Forklar fagbegreper hvis du bruker dem

 ·       Skriv kort og konsist

 ·       Legg utdypende informasjon i egen tekst