Negre og barnehagetanter – språk er makt, velger du dine ord med omhu?

Språket beskriver virkeligheten. Samtidig påvirker språket vår oppfattelse av virkeligheten. Vi trenger derfor bevissthet og kunnskap om at ordene vi bruker påvirker. Både oss selv og andre.

Ordene vi velger sier noe om oss selv og vårt ståsted, og legger føringer for hvordan andre påvirkes. Reklamebransjen har ligget i tet her med slagord og spissformuleringer. Men i dag kommer budskap ut i verden fra jenterom i Sandane og gutterom i Kina. Vårt begrepskonsum øker stadig. Vi skriver og leser SMS-er og meldinger på alle mulige sosiale medier, vi skriver mail, leser aviser og bøker, ser på TV og streamer. Daglig er vi omgitt av et uendelig antall begreper. Begreper med definisjonsmakt. Derfor er det viktig at vi er bevisst hvilke vi bruker.

Neger og barnehagetante
Bevisstgjøring bidrar til at vi fjerner begreper som har uheldige assosiasjoner. Det faktum at et begrep er brukt lenge gjør det ikke mer riktig. Det er viktig å endre begreper når verden er i utvikling og innsikten øker. Nå bruker vi eksempelvis ikke begrepet neger. Selv om påfallende mange mener dette må det være greit å si fordi de mener jo ikke noe galt med det og det var ikke galt da jeg var liten. Jo, det var ugreit da også, men de som satt på makten så det ikke, eller brydde seg ikke. Når et begrep har mange negative konnotasjoner (bibetydninger), eksempelvis at historien viser at det er brukt av undertrykkere for å omtale de som ble undertrykt, kan vi ikke velge å bruke begrepet og insitere på at det er nøytralt.

Det er ikke flisespikkeri og fintfølende feminisme å forvente at begreper som indikerer at en leder er en mann, blir erstattet av kjønnsnøytrale begrep

Vi sier ikke lenger formann men bruker det kjønnsnøytrale leder. Det er ikke flisespikkeri og fintfølende feminisme å forvente at begreper som indikerer at en leder er en mann, blir erstattet av kjønnsnøytrale begrep. Det er sunn fornuft å synliggjøre at også kvinner kan ha slike posisjoner.

Før sommeren kunne vi lese i Stavanger Aftenblad at Erna Solberg ikke er «barnehagetante». Statsministeren snakket om at regjeringsmedlemmene har frihet under ansvar og at hun ikke passer på dem. Hvilke signaler sender dette om Ernas (eller muligens journalistens) syn på de som jobber i barnehage? En førskolelærer har 3-4 års høyskoleutdannelse, på linje med en ingeniør, mange leder barnehager med titalls ansatte. Og så omtales de som tanter?

Voldtekt har vært et brennhett tema i det siste. Høyesterettsadvokat Nerdrum brukte formuleringen «å gjøre bruk av sine ekteskapelige rettigheter» og «kort utskeielse» om menn som tilrøver seg sex uten samtykke. Ved å bruke disse begrene har advokaten redusert overgrepet til noe ubetydelig, og langt unna voldtekt, altså å ta noe med vold. Voldtekter omtales ofte i media som «påståtte», eller at noen «hevder» å ha blitt voldtatt. Hvilket inntrykk skaper dette? Når noen påstår noe ligger det implisitt at det kanskje ikke har skjedd, det er bare noe denne personen hardnakket mener. Noe av det samme ligger i begrepet «hevder». Det skal synligjøres at overgrepet ikke er domfelt eller på annen måte stadfestet som reelt, men det er mulig å velge nøytrale begreper, eksempelvis den «anmeldte» voldtekten. Hvordan påvirker det oss når vi stadig leser og hører om påståtte voldtekter? Det skapes inntrykk av at jenter roper ulv, ulv om frivillig sex.

Begreper kan inkludere og ekskludere. Vi bruker «stammespråk» for å indikere at vi hører sammen. Eksempelvis ungdommens slangbruk. Dagens slang ekskluderer hvite menn som pusher 50, og det er hensikten.

Også ulike bransjer har ulikt stammespråk. Politikere er eksperter på dette. Men de bruker det langt utenfor stammen. De bruker det til deg og meg, og alle oss som ikke vet hva det ligger i å «ha en visjon om tilnærmet nullutslipp innenfor rammen av dagens avtaler», eller som ikke tenker over små forbehold som snikes inn på akkurat de rette stedene i argumentasjonen. Hvordan påvirker det demokratiet? Kan dette være en av grunnene til at valgdeltakelsen går stadig nedover? Jeg hørte nettopp en debatt med ungdomspolitikere. Dyktig, brennende engasjert ungdom. Men det var nesten trist å høre måten de ordla seg. De hadde tydelig «gått i læra» hos erfarne politikere og lært å uttrykke et standpunkt, men teknikken var ikke helt slepen. En og samme setning inneholdt både en og to «floskler» som modererte utsagnet. Vi er så vant til å høre denne måten å snakke på fra politikere at vi ikke reagerer. Vi er rett og slett vant til at vi ikke forstår hva de sier.

Språk er makt og makt må fordeles. Språklig bevissthet er derfor en uhyre sentral del av et demokrati.